Hva er et verdensspråk? Enkel guide

Har du lurt på hvorfor enkelte språk snakkes i flere land og hvorfor noen språk er obligatoriske å lære seg, mens andre språk kun snakkes innenfor et svært begrenset geografisk område? Lurer du på hvordan verdensspråk skapes og utvikles?

Definisjonen på et verdensspråk er at språket har en høy kulturell og politisk status, som gjør at det brukes når flere ulike land møter hverandre og skal snakke sammen. I dag er det engelsk som troner på toppen over verdens mest brukte språk, men også russisk, fransk, spansk og arabisk kan til en viss grad betegnes som verdensspråk. Verdensspråk snakkes av veldig mange mennesker, og det fungerer som et hjelpemiddel som binder kommunikasjon mellom ulike land sammen.

Verdensspråk utvikler seg over tid, og selv om det er engelsk som er verdensspråket i dag er det ikke sikkert at det vil være slik i framtiden. Det er heller ikke slik at engelsk alltid har vært et språk som snakkes og forstås av nesten en hel verden. Historisk sett skal vi ikke langt tilbake for latin var å anse som et verdensspråk. I dag er det knapt noen som kjenner til latin, og det illustrerer hvordan språk hele tiden utvikler seg sammen med kulturen.

Vi skal se på språkets historie, hvordan verdensspråk blir til og forfaller, og hvilke fordeler man har ved å kunne gjøre seg forstått på et universelt språk.

Språkets historie

Vi ikke gå inn på debatten om hvordan språket først oppsto, og hvorfor vi mennesker kan bruke språk til å kommunisere med hverandre. Vi skal heller se litt på hvordan dagens språk har utviklet seg. De språkene vi kjenner til i dag, og bruker, stammer fra et grunnspråk. Språket andre språk har utviklet seg fra, kalles for et grunnspråk. Begrepet brukes både om historisk overleverte språk, som latin, og om språk det er slektskap med.

Latin anses som et historisk overlevert språk fordi fransk, italiensk og andre romanske språk har utviklet seg fra nettopp dette språket. Når vi snakker om grunnspråk og slektskapsforbindelser, tenker vi som regel på det indoeuropeiske grunnspråket som har utviklet seg til å bli mange indoeuropeiske språk. Det indoeuropeiske grunnspråket regnes som så grunnleggende at det også kalles et urspråk. Vi kjenner ikke hele bakgrunnen til det indoeuropeiske grunnspråket, men vi vet at det har eksistert siden så mange mennesker gjennom historien har brukt det og utviklet det til nye språkgrupper.

Når vi snakker om grunnspråk og språkets historie, dukker ofte språktreet opp. Dette treet skal illustrerer slektskapet mellom de forskjellige språkene, og her finner vi også dagens språk – inkludert verdensspråket. Med andre ord gir dette språktreet oss en god oversikt over alle språkfamiliene.

Det finnes flere språkfamilier, men de største språkfamiliene er den indoeuropeiske språkfamilien, den uralske språkfamilien og den austronesiske språkfamilien. Innenfor en språkfamilie finnes det også mindre grupper av språk med tett tilknytting til hverandre, og da snakker vi gjerne om grener, såkalte slektskapsgrener. Germanske språk, romanske språk og slaviske språk er, for eksempel, tre grener innenfor den indoeuropeiske språkfamilien.

Dagens verdensspråk, altså engelsk, tilhører den germanske grenen, og er dermed en del av den indoeuropeiske språkfamilien.

Fra latin til engelsk

Latin har en del fellestrekk med dagens engelsk. Begge språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og begge har hatt en lignende utvikling. Det vil si en utvikling som har resultert i en dominerende spredning. Latin ble snakket i Roma og i distriktene rundt Roma, men spredde seg i takt med at Romerriket ekspanderte og fikk stadig mer politisk makt. Språket ble sentralt fra Skottland i nord til Egypt i sør, fra Marokko i vest til Kaukasus i øst.

Latin ble det dominerende språket i antikken, og forble dominerende i Europa gjennom middelalderen og deler av den nyere tiden. En viktig forskjell mellom latin og engelsk, er at latin i hovedsak var et dominerende skriftspråk. De få menneskene som kunne skrive og lese, skulle gjøre dette på latin og språket var spesielt viktig i sammenheng med religionsutøvelse. Selv om latin på mange måter var et verdensspråk i lang tid, var det likevel ikke mange som faktisk forsto språket eller kunne skrive det selv. Latin var forbeholdt de få som tilhørte datidens elite.

At så få kunne bruke latin er mye av årsaken til at det ikke er så mange av oss i dag som kjenner noe særlig til dette språket. Det latinske språket spredde seg gjennom Romerrikets ekspansjon, og det engelske språket utviklet seg til å bli dominerende på lignende måte. England var i middelalderen og i ny moderne tid lenge en stormakt med innflytelse som strakk seg langt utover landets egne grenser. Landet var også en betydelig kolonimakt, og slikt spredde språket seg utenfor Europa.

Dagens engelske språk

I dag er engelsk morsmål og hovedspråk for omkring 350 millioner mennesker i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika. I tillegg er engelsk det offisielle språket og undervisningsspråket i mange av landene i Afrika, Asia, Oseania og Karibia. Engelsk er også det mest sentrale fremmedspråket i øvrige verdensland. Dette gjelder også i Norge, hvor barn lærer seg engelsk så snart de har startet på skolen.

Siden så mange mennesker i dag snakker engelsk, har språket blitt et viktig internasjonalt hjelpespråk. Kan du snakke engelsk, kan du kommunisere med halve verden og mer. Den store spredningen av engelsk har sørget for at språket har fått noen lokale variasjoner i de landene hvor det fungerer som hovedspråk. Det som likevel gjør at engelsk er et stabilt verdensspråk, og fremdeles ikke har utviklet seg til nye språk, er fordi skriftspråket i liten grad har forandret seg. Reglene for hvordan språket skal skrives gjelder uansett om du bor i Norge, England eller USA.

Fordelen med et felles verdensspråk

Verden vi lever i har blitt stadig mer globalisert og tettere sammenknyttet. I Norge kan vi, for eksempel, se på, høre på og lese det samme som menneskene i USA, Frankrike eller Australia. En av årsakene til dette er nettopp at det finnes et språk, som flertallet forstår og kan bruke aktivt.

En ting er underholdning. Landene i dag inngår i et stort internasjonalt samfunn, hvor avtaler og samarbeid er helt sentralt. I dag finnes det avtaler som regulerer aspekter, som handel, arbeid og menneskerettigheter. I tillegg finnes det mange samarbeidsområder som ikke lar seg begrense av landegrenser, deriblant miljø og klima. Den verden vi kjenner til i dag hadde nok ikke vært mulig om vi ikke hadde hatt et språk, som gjorde at vi kunne kommunisere med hverandre. Diplomater fra, for eksempel, USA, India og Russland kan prate til hverandre om felles saker fordi de alle behersker engelsk.

Verdensspråket muliggjør altså samarbeid, utvikling og utveksling over landegrensene. Det fungerer rett og slett som et bindemiddel mellom oss mennesker. Bare tenk på når du er ute og reiser. Du kan snakke med mennesker du aldri har møtt før, og som har en hel annen bakgrunn enn deg selv, og alt skyldes at dere snakker det samme verdensspråket, nemlig engelsk.

Ulempen med et verdensspråk – Språk som dør ut

Det er mange fordeler med et dominerende verdensspråk, men det er også noen ulemper. Forskere har blant annet sett på at mindre språk, altså språk snakket av relativt få mennesker, dør ut. Faktisk anslår forskere at minst halvparten av alle verdens språk forsvinne i løpet av de neste hundre årene. Denne negative utviklingen er allerede i gang i Afrika.

Årsaken til at mindre, utbredte språk dør ut er noe så enkelt som at de eldre generasjonene dør, og at de yngre generasjonene heller velger å bruke et dominerende språk istedenfor å lære et lokalt språk. Det engelske språket skal ikke ene og alene ha skylden for dette. Det finnes også andre dominerende språk, men det er ikke til å komme forbi at språkets popularitet har en skyggeside.

Når språk dør ut, dør også kunnskapen om dem samt en sentral del av kulturen som aktivt brukte dette språket. Språk kan lære oss mye om kultur, mennesker og utvikling. Utdødde språk kan i midlertidig bli vekket til live igjen, men det er en vanskelig prosess og ikke noe man bør satse på i alle situasjoner.

Andre dominerende språk

Engelsk har stått i fokus, men det finnes andre språk som også ansees som dominerende, og det er ikke en gang sikkert at du har hørt om alle.

1.  Engelsk – Omtrent 1 348 millioner mennesker snakker engelsk, mens rundt 379 millioner har det som morsmål. De store engelsktalende landene er blant annet USA, Canada, Australia og Storbritannia.

2.  Mandarin – Det bor omtrent 1,4 milliarder mennesker i Kina, og 70 % av disse snakker mandarin. Mandarin snakkes også i Singapore, Taiwan og Malaysia.

3.  Hindi – Dette språket snakkes av rundt 200 millioner mennesker, og er andrespråk for ytterligere 300 millioner. Hindi er det offisielle språket i India (i tillegg til engelsk). Det er nært beslektet med urdu.

4.  Spansk – Omtrent 567 millioner mennesker har spansk som morsmål, annetspråk eller fremmedspråk. Som morsmål er spansk verdens nest største språk. Spansk snakkes naturlig nok i Spania, men også i land som Mexico, Guatemala, Chile, Ecuador og Costa Rica.

5.  Arabisk – Rundt 200 millioner mennesker har arabisk som morsmål. I tillegg er arabisk det liturgiske språket i islam. Arabisk er det offisielle språket i land, som Marokko, Jemen og Palestina.

6.  Bengali – Snakkes av omtrent 240 millioner mennesker, hovedsakelig i Bangladesh og Vest-Bengal. Språket består av en rekke ulike dialekter med ett felles skriftspråk.

7.  Fransk – Rundt 110 millioner har fransk som morsmål, og omtrent 190 millioner har det som andrespråk. Fransk snakkes blant annet i Belgia, Sveits, Monaco, Canada og flere land i Nord-Afrika.

8.  Russisk – Rundt 258 millioner mennesker snakker russisk, og rundt 154 har språket som morsmål Russisk snakkes hovedsakelig i Russland og Ukraina.

9.  Portugisisk – Er førstespråket til rundt 178 millioner mennesker. Omtrent 163 millioner av disse bor i Brasil, mens resten bor i Portugal.

10.  Indonesisk – Omtrent 20 millioner mennesker har dette språket som morsmål, og rundt 200 millioner har det som første fremmedspråk.

11.  Tysk – Rundt 100 millioner mennesker har tysk som morsmål. I tillegg til Tyskland, snakkes det tysk i land som Sveits, Østerrike og Belgia.

12.  Japansk – Snakkes av rundt 127 millioner mennesker.