Hva er det mest brukte språket i verden?

Sist oppdatert: 31. Oct, 2022

    Visste du at det finnes rundt 7 139 språk i verden? Det kan man trygt si er veldig mange språk, og du har garantert ikke hørt om spesielt mange av dem. Årsaken til det høye antallet er at det finnes veldig mange såkalte småspråk, som bare snakkes av et fåtall mennesker. Andre språk igjen snakkes av mennesker over nesten hele verden.

    Engelsk – Verdens mest brukte språk

    Dette leder oss over til spørsmålet om hva som er det mest brukte språket i verden, og det enkle svaret er engelsk. Dette er ikke overraskende med tanke på at engelsk er det offisielle verdensspråket. I dag er det 1 348 millioner mennesker som bruker engelsk, men det er ikke mer enn 379 millioner mennesker som har engelsk som morsmål. De resterende millionene har engelsk som andrespråk eller fremmedspråk.

    Det engelske språket erstattet i all hovedsak latin som verdensspråk. Språket spredde seg og ble dominerende takket være Storbritannias plass som stormakt i verdenssystemet. Kongeriket underla seg også mange kolonier både i Asia og Afrika, og dette gjorde at språket også spredde seg utenfor Europas grenser. Språkets viktige status har blitt styrket gjennom dets annerkjennelse som verdensspråk, og i dag er det nesten like viktig å lære engelsk som det er å lære sitt eget morsmål.

    Vi skal se nærmere på det engelske språket, men vi skal også se på andre mye talte språk.

    Det engelske språkets historie

    Det engelske språket tilhører den germanske språkgrenen i den indoeuropeiske språkfamilien. Språket kan føres tilbake til de dialektene som de germanske stammene talte på 400- og 500-tallet. Disse gruppene underla seg det som da var Storbritannia. Vi kan først prate om et «selvstendig» engelsk språk under folkevandringsperioden. Det engelske språkets utvikling og historie deles inn i tre hovedperioder, og disse periodene er:

    • gammelengelsk frem til omkring 1100
    • middelengelsk (mellomengelsk) mellom 1100/1150 og 1450/1500
    • moderne engelsk (nyengelsk) etter 1500

    Gammelengelsk var egentlig en rekke, litt avvikende dialekter. Språket er ganske likt gammelnorsk eller norrønt. Gammelengelsk har et forholdsvis godt bevart bøyningssystem med fire kasus og tre kjønn i substantivene, sterk og svak adjektivbøyning, personendelser og sondring mellom entall og flertall i verbet. Vi kan her se bakgrunnen for det mer moderne språket. Møtet med kristendommen og det latinske språket fikk en sterk innvirkning på gammelengelsk, og språket begynner å endre seg og tilpasse seg de nye idealene. Dette leder oss over til middelengelsk.

    Middelengelsk må egentlig sees som en overgangsfase i det engelske språkets utvikling, hvor gamle tendenser møter nye sosiale og politiske endringer som påvirker gammelengelsk. Vikingenes mange erobringer og etableringer av byer gjorde, for eksempel, at norrøne ord blandet seg inn i gammelengelsk. Utover 1300-tallet ble det behov for et mer ensrettet språk – spesielt når det kom til skriftspråket. Så langt hadde mange ulike dialekter også gjort seg gjeldende i skrivingen, noe som gjorde det hele ganske komplisert. På 1400-tallet var det den dialekten som var toneangivende i London, som ble standardspråket. Det var mange grunner til det, men først og fremst var det fordi det var her maktsenteret satt.

    Middelengelsk er blant annet karakterisert ved at ubetonte endestavelser svekkes, og de opprinnelige substantivendelsene -a, -u, -e, -an og -um, blir alle til -e, for eksempel dogga blir dogge, som betyr hund. Bøyningssystemet blir enklere, og mye av kjønnsforskjellene mellom substantivene forsvinner også. Generelt blir det aller meste av grammatiske regler kraftig forenklet. Middelengelsk var alt i alt en versjon av det engelske språket som opplevde sterk påvirkning av fremmede makter.

    Moderne engelsk, som vi kjenner og bruker i dag, kom til på 1500-tallet. Denne perioden på rundt 500 år deles inn i to underperioder:

    • tidlig moderne engelsk
    • senere moderne engelsk

    Under den tidlig moderne engelsk perioden ble det blant annet viktig for mange engelske forfattere å berike det engelske språket. Siden middelengelsk var sterkt påvirket av andre språk, åpnet dette opp for å hente inn flere latinske ord og gjøre dem engelske. I tidlig moderne engelsk befestet den nye skriftstandarden sin stilling som riksmål.

     Opplysningsmenn på 1700-tallet la ned en viktig jobb for å normalisere og spre skriftspråket, og boktrykkerkunsten ble også en viktig faktor. Med tiden forsvant mye av den språklige kløften som alle dialektene hadde skapt. Gjennom spredning, nyere grammatiske regler og standardisering ble det engelske språket omformet til det språket som nesten hele verden kjenner til i dag.

    Engelsk i verden

    I dag er engelsk morsmålet i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Engelsk er også det offisielle språket og/eller undervisnings- og administrativt språk i mange land i Afrika, Asia, Oseania og Karibia.

    Det engelske standardspråket, som er britisk-engelsk, har sin opprinnelse i Sør-England. Dette språket oppnådde prestisje i de høyere, sosiale klassene under middelalderen, og derfor har dette blitt standarden. I Wales og Skottland finnes det lokale språk, men det er ikke alle innbyggerne som behersker det, og de aller fleste benytter seg av engelsk. I Irland ble engelsk innført da Storbritannia erobret Dublin, og språket har siden utviklet seg til å stå ganske sterkt i landet.

    Kolonisering og utvandring til USA brakte det engelske språket med seg dit, men i dag skiller vi mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk. Det er viktig å huske på at amerikansk-engelsk har sin opprinnelse i det moderne engelske språket, og at forskjellene ikke er så store at man ikke kan forstå hverandre.

    I Canada er det engelsk og fransk som er de to offisielle språkene, men mer enn 2/3 av menneskene der har engelsk som morsmål. Talespråket ligger nært opp til språket i USA, både i uttale og uttrykksmåte.

    På lignende måte som med USA, kom det engelske språket til Australia. Det er britisk-engelsk som er det offisielle språket, og skriftspråket følger den engelske standarden. Når det kommer til talemåten, er det en del lokale variasjoner. Brede dialekter har sin påvirkning, og derfor prater vi gjerne om «General Australian English».

    På New Zealand er tilknytningen til britisk-engelsk noe sterkere enn i Australia, men også her finner vi naturlige variasjoner som har satt sitt unike særpreg på språket. Talespråket i New Zealand har en del til felles med australsk-engelsk. Det er også mulig å spore opp en del skotsk innflytelse.

    I Sør-Afrika har engelsk status som offisielt språk ved siden av afrikaans og en rekke afrikanske språk. Nesten fire millioner mennesker har engelsk som morsmål. Engelsk står spesielt sterkt i byene, og de som ikke har engelsk som førstespråk har det som sitt andrespråk.

    I India er engelsk utbredt og mye brukt på grunn av kolonitiden. Dette er noe landet har til felles med mange andre engelsktalende land. Engelsk er det offisielle språket ved siden av hindi, og India vokste det nærmest frem en middelklasse hvor bruk av engelsk var viktig for den sosiale statusen. Selv om engelsk er ansett og utbredt som et offisielt språk, ser de fleste indere på engelsk som sitt andrespråk.

    Engelsk som fremmedspråk

    Selv om engelsk er det offisielle verdensspråket, og flere land har språket som sitt offisielle språk, er det likevel ikke alle steder hvor engelsk har fått rollen som det offisielle språket. Dette er tilfelle for de aller fleste europeiske land, som ikke ble nevnt i forrige avsnitt. I mange europeiske land er engelsk likevel et veldig viktig fremmedspråk, og et språk som barna skal lære på skolen.

    I Norge, for eksempel, begynner barn å lære engelsk som andrespråk allerede i 1. klasse, og engelsk følger dem helt ut videregående. Selv om engelsk ikke er et offisielt språk, preger det store deler av underholdningsbildet, litteraturen, utdanningsforløpet og jobblivet. Å beherske engelsk, både skriftlig og muntlig, har blitt en svært viktig egenskap i en globalisert verden.

    Andre, mye utbredte språk

    Selv om engelsk troner på toppen, finnes det også en rekke andre språk som er mye utbredt og snakkes av millioner av mennesker. Disse andre språkene er:

    • kinesisk
    • hindi
    • spansk
    • arabisk
    • bengali
    • fransk
    • russisk
    • portugisisk
    • urdu
    • indonesisk
    • tysk
    • japansk

    Selv om mange av disse språkene snakkes av mange, millioner mennesker, er det ikke alle vi har hørt om eller tenker så mye over. Dette illustrerer bare hvilken makt og innflytelse det engelske språket har hatt og fremdeles har i dag.