Hvilket er det vanskeligste språket å lære seg?

Sist oppdatert: 31. Oct, 2022

    I løpet av livet vil de aller fleste av oss lære flere språk enn det som er morsmålet vårt. Engelsk kommer tidlig inn i undervisningen, og senere må de fleste også innom et tredje språk. Da får man ofte velge mellom klassikerne fransk, tysk og spansk, men flere skoler tilbyr også kinesisk eller japansk. Har du noen gang lurt på hvilket som er det vanskeligste språket å lære seg?

    Kinesisk og grønlandsk

    I 2008 fortalte språkforskeren Rolf Theil til forskning.no at det var grønlandsk som var det vanskeligste språket i verden å lære seg. Det skyldes at setningene og ordene de bruker er veldig komplisert bygd opp. Denne uttalelsen møter litt motstand fra andre språkinteresserte, som mener at det er kinesisk som er det vanskeligste språket i hele verden.

    Hvordan man lærer seg nye språk kommer veldig an på hvem du er, hvor fort du lærer, hva slags språkøre du har og hvor interessert du er i å lære nye språk. Mange som er glad i språk eller har behov for å lære et nytt melder seg ofte på kurs eller tar et årsstudium på et universitet. I midlertidig er det noen språk, som kinesisk og grønlandsk, som er såpass vanskelige at man vil trenge mer enn ett år for å lære nok til å kunne beherske det.

    Vi skal se på to av de vanskeligste språkene i verden, og hvorfor nettopp disse to er så tunge å lære seg.

    Det kinesiske språket

    Kinesisk har altså fått tittelen «verdens vanskeligste språk». Kinesisk er egentlig en fellesbenevnelse for en rekke dialekter. Disse dialektene har det til felles at de utgjør den sinittiske grenen av den sino-tibetanske språkfamilien. Den andre hovedgrenen av denne språkfamilien er tibeto-burmanske språk.

    Det er såkalt standard kinesisk, som bygger på mandarin-dialektene, som er det offisielle språket i Kina og Taiwan. Imidlertid er det litt vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som snakker standard kinesisk, siden kineserne bruker utrolig mange dialekter som har fellestrekk med standard kinesisk.

    Språkets særegenhet

    Det som er særegent med det kinesiske språket, inkludert alle dialektene, er bruk av toner. Ulike dialekter skiller mellom alt fra tre til flere enn ti toner. Disse tonene har stor innvirkningen på hvert enkelt ords betydning. Standard kinesisk bruker fire toner, og dermed kan for eksempel mā bety «mamma», má bety «hamp», mă bety «hest», og mà bety «å skjelle ut».

    Nå skjønner du kanskje hvorfor kinesisk er det vanskeligste språket i verden å lære seg? Her skal man virkelig pugge tonene nøye og holde tungen rett i munnen, ellers er det lett å bli misforstått og ende opp med å si noe helt annet enn det du egentlig hadde tenkt.

    Det kinesiske språket har også nesten ingen konsonanter, og dette er noe av det som faktisk bidrar til at det er vanskelig for kinesere å lære seg europeiske språk. Trykk på ulike ord er heller ikke like viktig i det kinesiske språket, som det er i mange europeiske språk.

    Sammenlignet med europeiske språk, har kinesisk veldig lite bøying av ord. Det kinesiske ordet «ren» kan, for eksempel, bety «menneske», «mennesket», «mennesker» eller «menneskene». Istedenfor har språket en del avledninger som gjerne ender med -tou. De siste årene har det kommet flere nye avledningsformer, som for eksempel -xing («-het»), -zhuyi («-isme»), -xue («-logi»). Disse skal gjøre det lettere for kinesere å oversette vestlige ord til kinesisk.

    Skriftspråket

    Det kinesiske skriftspråket er veldig unikt. Årsaken er at dette er det eldste ikke-alfabetiske skriftspråket som fremdeles er i bruk. Det kinesiske skriftspråket er basert på symboler eller tegn. Disse symbolene har både en lydside og en innholdsside. På lydsiden står et kinesisk tegn for en stavelse, men på innholdssiden står det gjerne et såkalt morfem. Et morfem sier noe om språkets minste betydningsbærende enhet.

    Mange av tegnene ser også veldig like ut, men til tross for likheten kan de ha helt ulike betydninger. Tegnet 衣 står for eksempel for stavelsen yī og begrepet «klær». Dette tegnet står heller ikke selvstendig, men fungerer sammen med andre sammensetninger som «klesskap», «kleshenger» og lignende.

    De første kinesiske ordbøkene hadde over 80 000 tegn, men i dag er det vanlig at en kineser kjenner til omtrent 3000-4000 tegn. Bruk av tegn er som sagt ganske omfattende, og fra 1950-tallet har Kina laget en god del forenklinger av de mest brukte tegnene. Mange av tegnene som betyr det samme har, for eksempel, blitt slått sammen.

    Hvorfor er kinesisk det vanskeligste språket i verden?

    Kinesisk er et vanskelig språk å lære fordi det har et slikt enormt omfang, og i tillegg er det bygget opp på en helt annerledes måte enn alle de europeiske språkene. Talespråket, for eksempel, legger stor vekt på toner, og du må ha kjennskap til tonene for å kunne uttale et ord riktig. Det kinesiske språket bygger også på andre grammatiske regler enn hva europeiske språk gjør.

    Det kinesiske skriftspråket er i tillegg av den omfattende sorten, og her kan også veldig like tegn ha helt ulike betydninger. Med andre ord er kinesisk et veldig tidkrevende språk å lære seg. Selv en vanlig kineser har ikke oversikt over alle tegnene i skriftspråket sitt.

    Grønlandsk

    Grønlandsk, eller Kalaallit Nunaat, ligger også høyt på listen over de vanskeligste språkene i verden å lære seg. Dette språket ligner ikke på noen andre språk du hverken har sett eller hørt før. I dag blir språket brukt av rundt 55 000 mennesker, inkludert noen tusen innbyggere i Danmark.

    Grønlandsk hører til den østlige grenen av eskimoisk. Det hører til den eskimoisk-aleutiske språkfamilien, som er utbredd i arktiske strøk fra Grønland via Canada og Alaska til det autonome området Tsjukotka, som ligger lengst øst i Sibir i Russland.

    Det er flere dialekter på Grønland, men det offisielle språket er vestgrønlandsk.

    Språkets kompliserte grammatikk

    Som nevnt i innledningen, er grønlandsk trukket fram som et vanskelig språk da språket er veldig komplisert bygget opp. En standard grønlandsk setning består av subjekt, objekt og verbal. Språket hat hele åtte forskjellige kasus, og disse har blant annet betydning på verbets betydning.

    Det er rett og slett veldig mange grammatiske regler å sette seg inn i, noe som bidrar til å gjøre språket vanskelig å lære seg. Grønlandsk har for eksempel ingen adjektiv, og verbene har en ganske omfattende bøying mellom annen person og tall, modus, tempus og aspekt, modalitet og evidensialitet. Verbene har i tillegg noe som heter suffiks, og det skal kongruere med både subjektet og objektet.

    Grønlandsk har i tillegg et veldig rikt system for orddanning. «Aalisagaq» som betyr fisk kan, for eksempel, bli til:

    • Aalisarpoq han/henne fisker/fisket.
    • Aalisartoq en fisker.
    • Aalisarneq fisking eller fiskeri.
    • Aalisariut fiskebåt.
    • Aalisarfik fiskeplass.
    • Aalisaat fiskesnøre.
    • Aalisakkerivik fiskehus/fiskefabrikk.

    Hvorfor er grønlandsk vanskelig å lære?

    Det er de kompliserte grammatiske reglene som bidrar til at grønlandsk kan være veldig vanskelig å lære seg, og ikke minst tidkrevende. Språket er også veldig annerledes fra andre europeiske språk, og det kan være ekstra vanskelig å lære et nytt språk når man ikke har så mange referanser å knytte det til.

    Andre vanskelige språk å lære

    Vi har fokusert på de to språkene det er størst enighet om er vanskeligst å lære seg, men de er likevel ikke de eneste språkene i verden som kjemper om tittelen «verdens vanskeligste språk». Andre vanskelige språk som er verdt å nevne er:

    • Gresk – Er vanskelig fordi språket har komplekse regler for betoning, og betoning har stor innvirkning på et ords betydning.
    • Arabisk – Er vanskelig fordi det også her er komplekse regler. Det er hele 28 bokstaver, en del vokaler er vanskelige å forstå og de leser fra høyre til venstre i stedet for fra venstre til høyre, som de fleste av oss er vant med.
    • Islandsk – Er vanskelig fordi et ord kan ha opptil 70 ulike «former». Her finner vi også veldig komplekse grammatiske regler.
    • Japansk – Er vanskelig å lære fordi det er sterkt påvirket av kinesisk, men også fordi det talte ordet og det skriftlige ordet har store forskjeller.
    • Finsk – Er vanskelig å lære fordi grammatikken er så kompleks, og fordi de bruker suffikser.
    • Norsk – Er vanskelig å lære blant annet fordi bruken av ulike dialekter er veldig utbredt.
    • Dansk – Er vanskelig å lære fordi ordene har en veldig særpreget lydgang.
    • Fransk – Er vanskelig å lære grunnet slektskapet med latin.